Lifelines faggruppes syn på førstehjelp og behandling ved huggormbitt
Det har de siste årene vært en faglig debatt om hva som er optimal førstehjelp og behandling ved huggormbitt hos hund. Foranledningen er at det ikke foreligger endelig eller entydig evidensbasert dokumentasjon, hverken i forhold til førstehjelpstiltak eller de behandlingsregimer som skal utføres hos dyrlege. Begge regimer er følgelig basert på patofysiologisk teoretisering og klinisk erfaring.
”Alle” synes samstemte om hva som bør foretas ved ankomst til klinikk: Dyrlegen skal ved ankomst vurdere den kliniske tilstanden og deretter forestå ytterligere valg av behandling, som administrasjon av væske intravenøst, antibiotika og om nødvendig bruk av antiserum. Diskusjonen har dreid seg om hvorvidt en rask tilførsel av en antiinflammatorisk dose prednisolon som sekundærprofylakse etter inntrådt bitt – før symptomer inntrer – vil kunne forsinke og dempe utvikling av alvorlige symptomer.
Vi i Lifelifene mener at det er faglig rasjonale for å gi én singeldose prednisolon umiddelbart etter bitt, for å forsinke og bremse utvikling av alvorlige symptomer hvis det er et stykke reisevei før man når en dyrlege. Dette baserer vi på relevant faglitteratur som vi i det følgende gir eksempler på.
Halmagyi et al. J Appl Physiol 1965: Etter bitt ble kortikoider gitt alene til ulike tidspunkter (på sau). Metodikken holdt et høyt vitenskapelig nivå ved bruk av standardisert prospektiv design. Det viste seg at kortikoider gitt senere enn 50 – 75 minutter etter bitt ga minimal klinisk effekt. Hvis man imidlertid gav kortikoider som sekundærprofylakse innen 30 minutter ble en rekke kliniske fordeler oppnådd gjennom rask normalisering av de hemodynamiske parametere som ble målt.
S. Dias Araújo et al. Inflamm. Res. 56 (2007): Denne artikkelens tittel er “Effect of dexamethasone associated with serum therapy on treatment of Bothrops jararaca venom-induced paw edema in mice”. Dette er en eksperimentell studie der forfatterne hadde sett på inflammasjon i musepote ved tilførsel av gift og påfølgende serum og kortikoider (i dette tilfellet dexametason). Også her demonstreres sterkere effekter jo raskere medikamentene tilføres etter inngift. Effekten av serum ble dessuten bedre dersom det var gitt kortikoider samtidig eller før tilførsel av serum.Farmakodynamikken ble forklart biologisk slik: ”Moreover, dexamethasone can inhibit not only the production of lipid mediators, but also the rolling and adhesion of leukocytes to endothelial cell surface induced by TNF-a. It can also interfere with the expression of the adhesion molecules ICAM-I and KC, involved in leukocyte adherence, induced by IL-1b. In fact, release of inflammatory cytokines and induction of expression of cell adhesion molecules have been ascribed to B. jararaca venom”.
Den faglig baserte SVS Smådjurssekstions Normgrupp, Sveriges Veterinäförbund, uttalte i 2008: ”Vid lång resväg (fjäll, skog, skärgård) kan kortisonets eventuella hämning av effekterna av toxinutlösta kroppsegna farmakologiskt aktiva substanser som t ex histamin och bradykinin vara av betydelse då ingen annan behandling finns att tillgå under resan. Skadliga verkningar av inflammatoriskt påslag kan också möjligen påverkas. Kortison kan minska smärta och höja allmäntillståndet något – fördelen är en angenämare resa för patienten, nackdelen är att rörligheten kan öka.”
Merck Veterinary Manual, 2008, uttrykker: “The use of corticosteroids has been questioned, principally because they alone do not alter the ultimate outcome. They do, however, prolong the clinical course and therefore allow more time in which to institute curative measures.”
Vi er ikke kjente med at det finnes studier som viser negative virkninger av å gi en relativt lav singeldose prednisolon umiddelbart etter bitt, gitt at dyret holdes i ro.
Bevisstgjøring av dyreeier på den kliniske problemstillingen er viktig for adekvat respons. Vi anbefaler derfor følgende informasjonsregime:
§ Hvis hunden mistenkes bitt av huggorm, oppsøk dyrlege umiddelbart, også selv om hunden ikke virker påkjent. Dette fordi hunden kan utvikle sjokksymptomer plutselig en tid etter bitt.
§ Ved lang reisevei til dyrlege, gi en singel anti-inflammatorisk dose (1/2-1 mg/ kg) prednisolon umiddelbart etter bitt og før sjokkutvikling inntrer, noe som vil kunne forsinke sjokkutvikling, gitt at hunden holdes mest mulig i ro. Bær den hvis mulig eller gå langsomt.
§ Ved framkomst bør så veterinæren vurdere den kliniske tilstanden og deretter forestå ytterligere valg av behandling, som administrasjon av væske intravenøst, antibiotika og om nødvendig bruk av antiserum.
Faggruppen i Lifeline er av den oppfatning at tidsaspektet i forbindelse med sekundærprofylakse til dels har vært oversett i debatten, og at en forutsetning for å benytte prednisolon er at dette gis umiddelbart etter bitt, og senest innen 30 minutter.
Ved å ha en Lifeline førstehjelpsknapp i halsbåndet eller på nøkleknippet vil man kunne ha tilgjengelig prednisolon som kan gis umiddelbart etter bitt hvis dette skulle bli nødvendig.
Det er viktig at eier informeres grundig om disse problemstillinger fra klinikkens personale og at det gis med skriftlig informasjon som eier kan sette seg inn i i etterkant.