Produktomtaler

CHONDROSYL forte

Chondrosyl er et diettsupplement beregnet til klinisk ernæring av ledd og leddbrusk.

Chondrosyl er en veterinærformulert kombinasjon av næringsstoffer som er viktige for oppbygging, vedlikehold og funksjon i ledd, leddkapsel og leddbrusk, tilpasset det endrede ernæringsbehov som oppstår ved belastning, skade eller forandring i ledd og leddbrusk.

Chondrosyl er komponert for å tilføre normalfysiologiske mengder av naturlige næringsstoffer til GAG-syntese i situasjoner der ernæringsbehovet for GAG-byggesteiner er større enn egenproduksjonen, slik at optimal normalfysiologisk GAG-syntese opprettholdes i bruskcellene i leddbrusken.

Bakgrunn for sammensetning og innhold i Chondrosyl

Litt om leddbrusks ernæringsfysiologi og anatomi:

Bruskvev i ledd er et spesielt vev ernæringsmessig fordi brusk verken inneholder blodkar eller nerver.

Bruskvev er bygget opp av et bindvevsnett (kollagen), i en matrix som inneholder bruskceller (Chondrocytter)

Chondrocyttene syntetiserer lange hydrofile aminosukkerkjeder; GlykosAminoGlykaner, (forkortet GAGs) som er sterkt forgrenet og festet i bindevevsnettet med hyaluronsyre.

GAG-trådenes hydrofile egenskaper gjør at brusk absorberer store mengder vann som legger seg rundt og mellom nettverket, slik at brusken svulmer opp som en fjærende svamp.

Ved belastning av leddet komprimeres brusken og vann skvises ut av «svampen» og avlaster demper støt- og trykkbelastningen mot underliggende beinvev (subchondralt beinvev).  Dette beinvevet er blodrikt og rikt innervert med smertefibre.

Siden brusken ikke inneholder nerver, kan den komprimeres kraftig uten at dette gjør vondt, og gir en fjærende avlastning av trykket på underliggende benvev.

Når trykket lettes, fjærer brusken raskt tilbake til utgangsform i det vannet igjen legger seg mot de polare gruppene i GAG-nettet.

Siden brusk ikke har blodkar, ernæres den av leddvæsken som flyter rundt brusken, og også er kilde til tilstrekkelig vann inne i GAG-nettverket.

Leddvæsken syntetiseres av leddkapselen (synovialmembranen) som omslutter leddet fra den ene knokkelen til den andre i leddet. Leddet er således et lukket hulrom der syniovialvæske flyter fritt og tilfører alle nødvendige næringsstoffer til brusken.

Ved bevegelse utsettes brusken for en stor mekanisk belastning og slitasje slik at nedbrytning og oppbygging av GAG-tråder er en kontinuerlig prosess i likevekt.

Ernæringfysiologisk defineres både glukosamin og chondroitinsulfat som semi-essensielle aminosukker.

Altså, ikke-essensielle næringsstoffer (dvs substanser som kroppen syntetiserer selv) under normalfysiologiske forhold i brusken, hvor de syntetiseres i tilstrekkelige mengder i chondrocyttenene (bruskcellene).

Så blir de blir essensielle næringsstoffer (som må tilføres via mat) ved stor fysisk/ mekanisk belastning eller skade i brusk, ledd eller leddkapsel fordi behovet blir større enn egenproduksjonen.

Ved stor fysisk belastning blir nedbrytningen større enn endogen syntesekapasitet. Videre ved inflammasjonstilstander i leddkapsel (som ved forstuelser, feilbelastninger, feilstillinger av ledd etc) så vil leddkapselen skille ut betennelsesstoffer og enzymer (proteaser) som i tillegg til å gi smerte, også bryter ned GAG-tråder raskt.

Bruskcellene vil da ikke øke produksjonen av nye GAG-tråder i stor nok grad, og kunne reparere dem, dersom det ikke tilføres nye byggesteiner til GAG-trådene via maten. Det er veldokumentert at for at glukosamin, og særlig chondroitinsulfat skal kunne tas opp fra tarmen, må de være lavmolekylære, og det er her viktighet av råvarekvalitet er helt essensielt. Videre er chondroitinsulfat en naturlig inhibitor av proteaser som bryter ned GAG-tråder (MMP-17).

Derfor er korrekt ernæring i denne situasjonen å tilføre tilstrekkelige mengder av de aktuelle aminosukkerartene (GAGene) via maten, slik at ernæringsbehovet hos bruskcellene dekkes og tilgangen er stor nok til at GAG-syntesen økes tilstrekkelig til å unngå netto tap.

Klinisk ernæring

Klinisk ernæring er jo nettopp å korrigere ernæringsbehovet for forskjellige byggesteiner der behovet er endret. Ved en rekke fysiologiske tilstander og endringer som flg. av medisinske tilstander, øker behovet for visse næringsstoffer betydelig.

Klinisk ernæring er da å korrigere næringstilførselen slik at det ikke oppstår mangel og mangelsykdommer som følge av for liten tilførsel av de aktuelle næringsstoffene

Ved en større nedbrytning enn oppbygging av GAG-trådene, vil bruskens vannbindende evne avta. Brusken blir sprø og mindre fjærende og slites unormalt raskt ned ved belastning.  Dersom dette skjer over tid, blir det en vond sirkel, der brusken over tid blir så tynn at trykket overføres til subchondralt beinvev (beinvev rett under brusken) og et økt press på nerveendene, og det oppstår kraftige smerter og opprettholdt inflammasjon. Når brusken er nedslitt eller borte, er løpet kjørt for leddet, idet individet ikke lenger kan legge tyngde på benet. Det oppstår det vi kaller en støttehalthet.

Det foreligger flere eksperimentelle ernæringsfysiologiske studier som viser at optimal næringstilførsel av GAG-precursorer kan bidra til å opprettholde en tilstrekkelig normal GAG-syntese som er like stor som nedbrytningen i situasjoner der nedbrytningen er økt som flg. av hard belastning eller skade.

Ved GAG-syntese og inflammasjon, er det flere gener som skal skrus av og på.

Det er derfor epigenetisk sett svært viktig å ha tilstrekkelig metyldonorer tilgjengelig, fordi metylgrupper benyttes som start- og stopppunkter ved genavlesning. Videre er det viktig med næringsstoffer som påvirker inflammasjon, og næringsstoffer som bidrar til å opprettholde antioksidantkapasiteten ved økt ROS-aktivitet

Chondrosyl  oppsummert

Chondrosyl er et diettsupplement satt sammen for å tilføre normalfysiologiske mengder av naturlige næringsstoffer til GAG-syntese i situasjoner der ernæringsbehovet for GAG-byggesteiner er større enn egenproduksjonen, slik at optimal normalfysiologisk GAG-syntese opprettholdes i bruskcellene i leddbrusken.

Hepacyl

En ny generasjon ernæringsstøtte for god leverfunksjon

Hepacyl vil være gunstig klinisk ernæringsstøtte for å bidra til å opprettholde god leverfunksjon ved situasjoner med økt leverbelastning. Videre ved tilstander der leveren har behov for beskyttelse og restitusjon som ved infeksjoner, metabolske dysfunksjoner, utvikling av fettlever, forgiftninger, intoksikasjoner, gallestase, gallestein, cholangitt, begynnende eller etablert fibrose, og ved tumores.
Hepacyl inneholder en rekke forskjellige naturlige næringsstoffer som er viktige for å bidra til å opprettholde flere forskjellige, viktige funksjoner i levermetabolismen, særlig ved økt belastning.

Hepacyl kan benyttes både ved akutte og kroniske tilstander.

Referanseliste innholdsstoffer i Hepacyl

Informasjon om leverfunksjonen som bør formidles dyreeier

(Instruktivt skriftlig materiell om dette med «informasjon fra dyrlegen» fås fra Lifeline)

Leveren er som kjent det organ i kroppen som har flest forskjellige arbeidsoppgaver. Den skal omsette alle næringsstoffer som kommer fra tarmen, og er ansvarlig for håndtering, ombygging og distribusjon av fett, karbohydrater og protein. Den produserer en rekke forskjellige hormoner, enzymer og spesielle proteiner som kroppen trenger. Leveren avgifter og eliminerer giftstoffer, skadelige avfallsstoffer, kjemikalier og legemidler og får dem ut av kroppen.

Leveren kan bli overbelastet og skadet av ulike årsaker
Når leveren blir overbelastet eller skadet, kan den eksakte årsaken ofte være vanskelig å fastslå. Årsaken kan være giftstoffer, skadelige kjemikalier, betennelsesreaksjoner, parasitter, bakterie- og virusinfeksjoner og sirkulasjonsforandringer.

Leveren er bygget opp av små enheter med en arterie, vene og gallegang i midten, og leverceller stablet rundt disse. Ved enhver belastning eller hevelse, blir blodforsyningen til cellene lengst vekk fra midten nedsatt og disse cellene settes raskt ut av funksjon.
Det er derfor viktig å beskytte levercellene uansett hva som har forårsaket skaden.
Leveren er det organ i kroppen som har størst evne til å reparere og regenerere seg selv.

Tiltak
Ved leverbelastning bør dyret unngå harde fysiske belastninger.
Videre bør det få korrekt sammensatt ernæring slik at leveren belastes minst mulig. Dyrlegen vil derfor ofte ordinere spesielle dietter og/ eller klinisk ernæringsstøtte, det vil si tilføre spesielle næringsstoffer som leveren trenger mer av når den skal beskytte og reparere seg selv.

To forhold er spesielt viktig
• Å beskytte levercelleveggene fra gå i stykker, og hindre at leverceller dør.
• Ta vare på og understøtte systemene inne i levercellene som utfører arbeid.

Leverens avgiftningssystemer
Glutatihion inngår i et viktig avgiftningssystem i leveren. Ved leverbelastning forbrukes glutathion, slik at nivået synker, og leveren blir enda mer sårbar, og den klarer ikke å utføre oppgavene sine. 1, 2
Leverbelastning og direkte skader diagnostiseres ved klinisk undersøkelse og blodanalyser som både viser i hvor stor grad leveren klarer å utføre sine mange oppgaver, og om leverceller går i stykker. Noen ganger kan røntgen, ultralyd eller biopsi (vevsprøve) være nødvendig.
Når leveren får de næringsstoffer den trenger for å reparere skadene, ser man ofte en positiv utvikling av blodprøveverdiene.

Klinisk ernæringsstøtte av leveren tilfører nødvendige næringsstoffer

Slike næringsstoffer er gunstige for
• leverens avgiftningssystemer og viktige enzymsystemer
• produksjon av glutathion
• tilstrekkelig antioksidantkapasitet
• galleutskillelsen og å hindre galleopphopning
• proteinsyntesen
• cellemembranenes (celleveggenes) funksjon
• immunforsvarets aktivitet
• og har vist seg å ikke gi noen uønskede virkninger hos hund og katt.

I veterinærmedisinske regimer og protokoller for hvorledes leverpåkjenning skal håndteres, inngår ved siden av medisinering, klinisk ernæringsstøtte.